Hadde ikke trodd Lambi skulle komme med nytt design så kjapt etter juledesignet. Men her er det altså. Et barnslig og mykt mønster laget av barn. Så fint at det er 2 farger! Det liker vi.

Er dette noe for deg Susanne? Du har jo alltid så fint dopapir Ikke noe grått First Price hos deg!
Og selvfølgelig ikke her i huset heller altså.
Regner med at det er flere enn meg (og Susanne) som kommer til å kjøpe inn dette?

Skal jeg begynne å merke bildene mine sånn??

Hadde egentlig skrevet en lang tekst her, men klippet den bort.
Jeg antar at dere skjønner hvorfor jeg spør?
Hva mener dere?

Ble litt tilfeldig oppmerksom på emballasjen til denne Spekepølsen fra Gilde da jeg var innom en snartur på butikken i romjulen. Vi er generelt glad i spekepølse her i huset, og siden posen var tiltalende i tillegg, bestemte jeg meg for å gi den en sjanse. 

Naturlig Godt produktene fra Gilde er i følge dem selv 100% naturlige. Det betyr at de kun benytter økologiske råvarer og ingen kunstige tilsetninger. Synes emballasjen på serien er fin, og designet passer veldig naturlig inn med Debiomerket. Smart trekk.

Denne ble for anonym og gjorde lite inntrykk på meg. For det første er hver pølsebit for blass og grå i fargen. (Fargene i bildet lyver litt her.) Med andre ord ingen apetittvekker. Smaken er helt okay, gjennomsnittlig og ganske salt. Det står at den er laget av storfe og får, og jeg synes fåresmaken ble litt for dominerende her. Foretrekker hest og elg i spekepølsen fremfor sau, antagelig derfor den ikke slo helt an. Posen ligger i kjøleskapet enda, og den blir antagelig liggende en stund til før jeg spiser den i mangel av noe annet, eller så havner den til slutt i søpla. Ah, kommer nok til å spise opp. Tar nemlig Kiwis oppfordring om å kaste mindre mat i år på alvor!

Noen andre som har smakt denne varianten?
Ha-ha, egentlig ikke nødvendig å spørre. Erfaringsmessig generer ikke påleggesposter noe videre respons.

Gjenkjøp: Nei

Da jeg kjøpte Läkerolen med Crystal Salmiak i forrige uke, kjøpte jeg også med den andre nye varianten som har kommet. Rasberry Lemon Grass. Her er den.

Disse var lysere i fargen enn jeg hadde forestilt meg. Litt for blasse til å være bringebær synes jeg. Hadde forventet meg ordentlig bringebærdropsrød! Og med en gang jeg tok en pastill i munnen smakte den nettopp slik. -Som disse bringebærdropsene man fikk kjøpt i pose da jeg va liten. Husker dere dem? Men smaken avtok ganske fort. Man kjenner så klart bringebærinnslaget hele tiden, men det oppsto fort noe litt hult og tomt. Akkurat som om noe manglet. Litt vanskelig å beskrive, for pastillen var helt okay, men jeg skulle ønske den var både fyldigere og tydeligere i smaken. Den ble litt for tam. Uten særlig karakter. Litt sånn som de gammeldagse, dårlige lightproduktene uten smak man kunne kjøpe for 10 år siden. Denne er dog søtet med stevia. Smaken av Lemongrass kjente dessverre ikke jeg noe til. Men deg ga i hvertfall en fancy schwung til navnet om ikke annet.

Blir ikke gjenkjøp av disse. Er helt sikker på det. Jeg trives best med lakris og salmiakkpastiller.
Ser forresten stadig at det dukker opp prelanseringer og info om nye produkter, veldig spennende. Og tuuusen takk til dere som sender meg tips i disse dager. Både på mail, kommentar og Instagram!  Blir veldig glad for det.

Gjenkjøp: Nei

Siden det har væt så mye skriverier og profilering av den nye 14-serien til Tine den siste uken, måtte jeg kjøpe en av variantene for å smake. Dette til tross for at jeg ikke er inne i en yoghurtperiode. Alltid spennende med noe nytt uansett.

14 er som de fleste sikkert har fått med seg en serie med små mellommåltider som folk kan spise kl . 14. Eller andre tider på døgnet når man trenger et mellommåltid. Det finnes 7 ulike smakskombinasjoner bestående av enten gresk yoghurt, cottage cheese eller havregrøt, med ulike toppinger i lokket.
Jeg har smakt Gresk yoghurt med Bringebær og Granateple.

Konsistensen var tykk og fin slik gresk yoghurt skal være. Det var passe mengde müsli og jeg likte begeret. Det var utformet tilnærmet likt de første Go’morgenbegrene Tine kom med da jeg gikk på ungdomsskolen. Skjeen er imidlertid gjemt helt øverst i lokket, rett under en lett fjernbar etikett, og denne skjeen var lang og god. Flott, så slipper man å få søl på fingrene slik man ofte får av disse miniatyrskjeene som gjerne følger med produkter i denne kategorien.

Skje med dobbel brett – supert!

Smaken var veldig syrlig. Faktisk nesten for sur for meg. Merket det bak i munnen inn mot kjeven. Man kjenner fint smaken av bringebær, men den er ikke veldig sterk. Müslien er fin og crisp, men den smaker ikke så mye den heller. Faktisk synes jeg hele smaksopplevelsen her ble for svak og vag. Det hele ble for kjedelig, og etter at den var oppspist satt jeg igjen med følelsen av at jeg ville ha noe annet. Aller helst en sjokoladebit. Kanskje det hadde hjulpet om den var bitte litt søtere? Et produkt som er så sunt at det ikke smaker noe duger ikke for meg. Da får jeg bare lyst til å spise noe usunt etterpå for å kompensere og bli helt fornøyd. Da er litt av vitsen borte

Som dere skjønner fristet ikke akkurat denne varianten til gjentagelse, men det kan godt hende jeg gir noen av de andre en sjanse. Lurer veldig på den der med havregrøt. Kald havregraut framkaller ingen fristende bilder på netthinnen, men jeg lar meg gladelig overraske.

Regner med at noen har smakt andre varianter? Hva synes dere? Hvilken bør jeg prøve neste gang?
Gjenkjøp: Nei

Dere leste kanskje innlegget mitt forrige uke om Lambi dopapir med barnemønster? Vel, i helgen har jeg kjøpt tørkerullvarianten også.

Igjen må jeg si at jeg synes det kom overraskende kjapt etter juledesignet – veldig bra Lambi!

Og så flott at dere bruker mer enn en farge. Synes imidlertid at den grå fargen her kunne vært erstattet av mørkeblå elle grønn. Den gråe ble litt for dus og blass. Men greit nok. Hvor kresen kan man være på tørkepapir?

Gjenkjøp: Hvis jeg rekker før det kommer nytt design

Da jeg kjøpte begeret med 14 på Narvesen her om dagen, fikk jeg øye på denne Marsvarianten. Mars Caramel Limited Edition. Jaja, så måtte den prøves da.

Dette er en slankere versjon av den originale Marsen. Grunnen er at laget med nougat er fjernet, så det er bare karamell med sjokolade rundt. Egentlig var størrelsen akkurat passe. Jeg er veldig glad i vanlig Mars, men synes ofte den blir for massiv og voldsom. Klarer aldri å spise opp en hel bar. Denne var nett og fin.

Smaken er ganske lik vanlig Mars. Karamellen smaker jo det samme, men allikevel merker man at det ikke er noe mjuk nougat som demper litt mellom karamellen og sjokoladen. Synes den hadde vært optimal om de heller hadde krympet både laget med nougat og karamell og laget en original variant som var slankere. Men, må få tilføye at denne var veldig fersk, og dermed helt perfekt i konsistensen. Veldig god var den. Nam!

Passelig pris også egentlig, den kostet bare 10 på Narvesen. Kan forresten hilse til den svært lite entusiastiske, usmilende, treige og reserverte gutten bak kassa. Hallo! Du jobber i et serviceyrke. Ta deg sammen eller jobb et sted der du slipper kontakt med folk! Makan!
Som dere vet kjøper jeg svært sjelden slike egosjokolader, så det blir nok bare med denne ene. Men den var veldig god og kan dermed trygt anbefales.
Noen som har smakt den?

Gjenkjøp: Kan hende

Mens jeg venter på flere nyheter, kan jeg jo fortelle om denne teen. Blueberry Muffin tea fra Lipton.

Ble tipset om den allerede i høst og knipset da bilde av den i hyllen på Ultra. Kom imidlertid aldri så langt at jeg kjøpte den, men så var jeg heldig å få tilsendt ei pakke noen uker senere. Har drukket en kopp i ny og ne siden da, men altså ikke kommet så langt at jeg har skrevet om den.

I utgangspunktet synes jeg denne ideen er litt pussig. En te som skal smake muffins? Hva er galt med å holde seg til ordinær fruktte? Men igjen, det finnes jo utallige tevarianter, så for å klare å skille seg ut, og komme på noe aldeles nytt må man være kreativ. Ha, fikk egentlig umiddelbart assosiasjoner til Charlie og sjokoladefabrikken da jeg så denne. Dere vet der Willy Wonka holder på å finne opp en tyggegummi som inneholder smakene av et helt måltid. Som Violet Beauregarde stapper i munnen og som fører til at hun blir blå og forsvinner ut av fabrikkomvisningen. Er dere med?
Antagelig fordi en kopp te ikke skal smake kake, men kun te. 

Denne teen luktet fruktig, skogsbæraktig og litt søtlig med en gang man puttet posen i vannet. Lukten fikk meg til å tenke på disse skogsbærene man finner i smågodtstativene. Disse røde og blå små kulene.

Den smaker selvfølgelig også fruktte. Og den er god. Mild og fin. Men jeg hadde ikke umiddelbart kjent igjen smaken av blåbær om jeg ikke hadde visst at det var det det var. Men jeg er ingen te-ekspert. Andre ville kanskje kjent igjen smaken med en gang. For meg kunne det like gjerne vært andre bær. Den lukter veldig fruktig hele tiden, men også søtt på en slags frisk måte.

Uansett hvor mye jeg legger godviljen til kjenner jeg ikke noe muffinssmak altså. Den lukter kanskje en anelse deigaktig, slik det lukter av muffinsrøre før man heller den i formene, men det smaker ikke slikt. Jeg ville nok heller si det smaker litt fyldig frukt. Men teen er helt okay den altså. Som sagt, mild og god. Faktisk slik at jeg tenker at tedrikkende barn sikkert ville like den. Jeg tar meg gjerne en kopp av den innimellom, men tror nok ikke jeg kommer til å kjøpe den igjen. Velger heller annen fruktte.

Er det noen andre som har testet ut denne? Tipper den forsvinner fort – om den ikke allerede er borte?

Gjenkjøp: Nei

Yes, da har jeg også kjøpt den. Kunne jo ikke annet etter alle tips fra dere, ei heller siden jeg tippet at denne skulle lanseres da jeg skrev om Milka med Oreo for noen uker siden. Artig at jeg fikk rett.
Dette er altså en stor plate Freia melkesjokolade med biter av Oreokjeks.

For det første synes jeg faktisk ikke emballasjen på denne var så fin. Den var liksom så …mørk…og litt stusselig… Ikke så fristende som den burde være. Men man skal som kjent ikke skue den stakkars hunden på hårene, og tanken er sikkert at den sterke merkevaren Oreo selger uansett. Det er jo Oreofarger i hvertfall.

Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over denne her. Den smakte ganske tørt. Som dere ser på bildet inneholder den små biter av Oreo, både kjeks og den hvite kremen i mindten, men den ble litt kjedelig. Hadde faktisk trodd den skulle være som Milkavarianten, med hvit melkekrem i midten (bilde her), men det var den altså ikke. En av jentene mine mente den smakte som Kvikk Lunsj og jeg kan si meg ganske enig i det. Bortsett fra at disse kjeksbitene er litt sterkere, de er jo ganske mørke i utgangspunktet. Niks, for kjedelig dette her altså, ingen høydare for meg. Vi har ikke spist den opp, sparer resten til neste helg. Ikke noe probem å ha den liggende.

Det blir ingen gjenkjøp av denne for mitt vedkommende, jeg tror heller ikke den varer så mange år. Akkurat nå er Oero veldig poppis, jfr yoghurten som kom i høst, men snart kommer garantert noe annet og overtar. Og sånn skal det jo være. Akkurat som chilibølgen for en tid siden. Hvor er alle chiliproduktene nå? Tydeligvis var ingen av dem udødelige.
Jeg lurer selvfølgelig uansett på hva dere synes om denne? Dere som allerede har smakt? Flere som er skuffet over at den ikke inneholdt melkekrem? Antar at det er mange som kommer til å teste den i ukene framover, så fortell meg veldig gjerne hva dere synes. 

Gjenkjøp: Nei

Følg meg gjerne på Instagram @consumings

♦ ♦ ♦

Leste i dag at Narvesen virkelig forsøker å ta opp kampen med bakeriene og utvider sortimentet sitt innen fersk bakst. Å hjæælp – og nam! Er det flere som lar seg friste?  Se her a!

Bilde: www.narvesen.no

Etter å ha jobbet midt i Oslo sentrum i 9 år, byttet jeg for ca et år siden til en arbeidsplass et stykke utenfor by’n. Har det helt strålende på alle måter der, men akkurat nå tok jeg meg et lite øyeblikk i å savne og jobbe i nærheten av utallige Narvesenutsalg. Er det noe jeg er svak for er det nemlig gjærbakst. Både hjemmebakt, kjøpebakt og butikkstekt. Og dere kan gjerne være uenige med meg, men jeg synes bollene til Narvesen er gode! Skikkelig gode. Kanskje like greit at jeg ikke jobber i by’n akkurat nå. Det hadde trolig gått hardt utover både lommebok og badevekt om jeg hadde løpt ut i hver eneste pause og kjøpt en bollepose. Men jeg må nok gjøre meg et ærend til en Narvesen her i området i nærmeste fremtid uansett. Bare for å teste de ulike nylanseringene. I bloggens ånd.
Jeg leste at de blant annet skulle ha 2 typer kanelboller – fantastisk! Og selvfølgelig må croissantene også prøves, selv om jeg tviler sterkt på at noen i det hele tatt kan konkurrere med BIT på akkurat det. Eller hur?

Har vi trua på baksten til Narvesen dere? Og er det noen som har latt seg friste av de nystekte herlighetene enda?
Og ta det med knusende ro. Dette er ikke noe reklameinnlegg for Narvesen. De vet garantert ingenting om at jeg skriver om dem. Jeg bare liker bollene de har.

I dag var jeg så heldig å motta årets nyheter fra Stabburet. Tusen, tusen takk! Og så fantastisk blid og hyggelig Stabburetmann som leverte dem til meg!
Selvfølgelig ble jeg ivrig etter å smake, og første produkt ut er altså deres Kokkeklar Blomkålsuppe.
Denne hadde vi til middag i dag.

Dere har kanskje lest mine tidligere innlegg om serien (linker nederst i innlegget), og vet at jeg i utgangspunktet er både begeistret og positivt innstilt. Allikevel blir man jo stadig mer kresen, og det skal litt til å overbevise igjen og igjen.

Konseptet og fremgangsmåten her er den samme som ved de tidligere omtalte produktene. Ingrediensene til suppen er altså adskilt. Pakningen inneholder frosne små suppeblokker i den ene delen, og blomkålbuketter i den andre. Jeg likte forresten den håpefulle grønnfargen på emballasjen. Minnet meg om vår!

Suppen var utrolig rask å lage. Man koker opp melk og tilsetter suppeblokkene. Ble litt skeptisk da jeg åpnet delen med suppeblokker faktisk, siden det luktet litt emment. Akkurat i dag som jeg var så oversulten etter jobb passet det nemlig dårlig med en grå suppefiasko til middag. Heldigvis ble det ikke det. Lukten var vel bare kald blomkålsuppe, og jeg har en ekstremt sensitiv og velutviklet luktesans.

Når terningene er smeltet og blandingen koker, tømmes blomkålbukettene oppi. Og voila; 2 minutter etterpå er middagen klar. Fantastisk!

Jeg likte denne suppen. Den smakte bedre enn forventet. Er øyeblikk under tilberedingsprosessen tenkte jeg at det umulig kan være marked for en slik form for blomkålsuppe, siden pulvervarianten til Toro er så god. Der tok jeg feil gitt.

Den smakte faktisk hjemmlaget i den grad man kan si det om ei masseprodusert suppe. Det var liksom så mye og fyldig smak, noe som antagelig kommer av at den er laget med både fløte og creme fraiche sammen med blomkålen. Og selv om konsistensen var kremet var den ikke så tykk at den ble kvalmende når glovarmen begynte å avta. Blomkålbukettene var også smakfulle, krispe og faste, og langt fra noen vasne, slappe daffinger. Veldig bra. Jentene mine, særlig den ene ble også superbegeistret, og vi 3 klarte fint å spise opp hele kjelen.

Bakpå pakningen tipset kokken om at man kunne drysse litt sprøstekt bacon over suppen rett før servering. Vi tok ham på ordet. Jeg handler alltid inn baconterninger når jeg er på harrytur, så jeg stekte opp en pakke slik at vi kunne strø på litt på toppen. Sammen med grove baguetter (som jeg i farten glemte å ta bilde av) ble det et helt nydelig måltid.

Jepp, denne gir jeg tommel opp. I følge produsenten tar den ekstra godt vare på smak og næringsstoffer siden den er frossen, og trenger dermed ingen konserveringsmidler. Fint det. Om jeg skal sette fingeren på noe må det være at den smakte ganske salt, også før jeg tilsatte bacon, og så kunne jeg ønsket meg 8-10 blomkålbuketter til. Men for alle oss som uten skam innrømmer at vi ikke har kapasitet til å lage alle suppene våre fra bunnen i en hektisk hverdag er dette absolutt et verdig alternativ.

Suppen kommer i butikk i uke 8, er det flere som skal smake?

Gjenkjøp: Ja

Her er andre Kokkeklare produkter jeg har skrevet om:

Kokkeklar Dessertpai med blåbær fra Stabburet - favoritten!

Kokkeklar Dessertpai med eple og kanel fra Stabburet

Kokkeklar Middagspai fra Stabburet

Kokkeklar skogsoppsuppe fra Stabburet

Når det er lansering av nye varer, er det jo også alltid en del eksisterende produkter som får en liten make over. Ny type emballasje, nytt design, ny størrelse osv. Noen legger ikke merke til sånt overhode, jeg ser det stort sett med en gang. Og jeg synes det er nesten like moro som å oppdage helt nye produkter. Men bare nesten.

I dag gjorde jeg en slik oppdagelse. Som dere kanskje har skjønt er jeg glad i nøtter, og yoghurtnøttene fra Den Lille Nøttefabrikken er en av mine absolutte favoroitter. Skulle i farten nappe med meg en pose på Meny i dag, da jeg spottet noe new and improved litt lang bak i hylla. Og for en flott royal farge!

Antagelig var det ikke meningen at disse skulle fram før 17. februar, men de sto nå der da. Lekker!

Ha-ha, måtte kjøpe med meg begge to.

Det jeg stusset litt over var det den nye posen inneholdt bare 90 gram, mens den gamle hadde 100. Er det et knep for å kunne beholde gammel pris tro? Hvis jeg ikke hadde kjøpt med meg begge to hadde jeg antagelig ikke lagt merke til det. Uansett, gode er de!

Gleder meg til å se hvilke andre varer som dukker opp i ny emballasje. Si i fra hvis dere ser noe da.

Tenkte jeg bare måtte legge ut et lite innlegg siden det erfaringsmessig alltid er mange innom bloggen 1. februar. Trafikken siste uke har jo også vært jublende høy. Fantastisk moro!  Så til de som enda ikke har fått det med seg; det er ikke produktslipp før i uke 8 i år. Vi må dermed vente to uker til før hyller, frysedisker og stativer bugner av spennende fristelser. Allikevel er det jo alltid disse snikerne som dukker opp i forkant, så forhåpentligvis blir det nok  å skrive om i ventetiden uansett. Kommer med et innlegg senere i dag regner jeg med.

God lørdag så lenge, og happy hunting til dere som skal ut og speide etter nyheter.

Okay. Har man sagt A må man si B. Jeg har derfor testet de nye bakervarene fra Narvesen som jeg tipset om forleden dag. De så jo relativt fristende ut på reklameplakatene!
Kjøpte like godt de 3 variantene de hadde jeg; 2 sorter kanelbolle og en sjokoladecroissant. Veldig spent på konsistens og smak naturligvis.

For det første må jeg si at jeg ble litt snurt da den åpenbart nyansatte tenåringen bak disken urutinert stappet alle tre enheter nedi en alt for liten smågodtpose. Hallo? Skvis bollene mest mulig a du. Tålmodigheten min ble testet ytterligere da han slet med å slå inn 3 x 10 kr på kassen. Men jeg ventet selvsagt høflig med en svært forståelsesfull mine, -det er lov å være ny i jobben.

Leste at bakerinæringen ikke følte seg truer av Narvesens utspill.
-Tenkte det skulle bli artig å se om de har grunn til  å skjelve i buksene eller ikke.

Først smakte jeg på croissanten. Var i utgangspunktet litt skuffet over at de har valgt å selge sjokoladecroissanter fremfor ordinære, da jeg vanligvis synes sjokoladecroissanter blir for søte og voldsomme. Men greit nok. Den må tas for det den er.

Selve bakverket var greit. Smaken var klassisk, men manglet den lille x-faktoren som hadde fått den til å skille seg ut. Den nådde med andre ord ikke helt opp til BIT-nivå. Kanskje det ikke var intensjonen heller? Den var sprø og fin i skorpen og smørdeigen var akkurat passe bløt og saftig. Dessverre dominerte den Nutellalignende massen i midten for mye, og denne nøtteaktige smaken som man kjenner bak i ganen når man puster ut gjennom nesa, sørget for at det ikke fristet å spise opp alt. Men greit nok, denne er absolutt godkjent Så dere som liker sjokoladecroissanter kan trygt kjøpe denne. Jeg foretrekker heller evt. en  pain au chocolat hvis jeg ikke skal ha den ordinære croissanten. Mulig de har varianten uten sjokolade ved andre filialer?

Så var det kanelbollene som sto for tur. Jeg smakte først den uten form. Lekker den. Visuelt minnet den litt om en brioche.

Smaken av kanel var tydelig og ganske skarp med en gang. Kanelen var ikke bare strødd på i de hardt rullede svingene, men inngår i et slags småseigt, men ganske godt kanelfyll. Selve bollen, altså det av deig, var dessverre litt trist. Den ble for tørr og kjedelig, og jeg gjetter at eksemplaret hadde stått framme i glassdisken ganske så mange timer. Hadde håpet at den var mjukere siden Narvesen faktisk har lovet ferske og nystekte bakervarer i hele åpningstiden. Denne faller utenfor det jeg kategoriserer som nybakt. Ser man bort fra konsistensen var bollen helt grei, dog nokså anonym smaksmessig.

Skillingsbollen i muffinsform ga meg assosiasjoner til disse frosne kanelbollene i pose fra Findus. Denne var bare litt større.

Jeg tør påstå at smaken på denne var identisk med den forrige bollen. Altså god, men ikke særlig spesiell. Den var imidlertid litt saftigere i konsistensen, kanskje fordi den hadde stått i form? Den ga meg ikke lyst til å juble av begeistring, til det var også denne for tørr, men jeg fikk et bedre inntrykk av hvordan de kanskje er ment å kjennes?

Skal definitivt ikke totalslakte kanelbollene hos Narvesen. Det er nemlig godt mulig jeg bare hadde uflaks i dag. Utelukker ikke at de er nydelige og saftige når de tas rykende varme fra bakebrettet og legges forsiktig i en egnet pose tidlige en morgen. Og nytes sammen med en kaffe i pappbeger. Men jeg er litt skuffa. Skal innrømme det. Hadde faktisk bittelitt høyere forventninger. Hvorfor? Jo fordi jeg var stamkunde hos en utvalgt Narvesen i Oslo sentrum i veldig mange år, og vet at de kan selge helt fortreffelig gjærbakst. Det gjelder bare å ha flaks med timingen når man skal kjøpe.

Kanskje jeg skal gi dem en sjanse til en vakker dag? Kanskje jeg bør velge en Narvesen som har større omsetning på bakervarer? Det krever jo litt volum i omsetningen hvis det skal være lønnsomt å ha nystekte boller klare hele tiden…

Fortell meg veldig gjerne dersom dere har gjort dere andre erfaringer enn mine.
Og tror dere dette er noe som kommer til å vare? Eller går de snart tilbake til bare boller med rosiner eller sjokolade?

Gjenkjøp: Fortsatt veldig usikker

Må bare skryte litt av Gilde. Er ikke så ofte jeg skriver om dem her på bloggen egentlig.
Synes det virker som om looken deres har hengt etter i årevis, men nå ser jeg at de gradvis gjør noe med uttrykket sitt. Så bra! Se f.eks Naturlig godt-produktene. Som skal være 100% naturlige.

Og så Go’ og Mager-serien deres, som virkelig har blitt mye freshere. Bare å google «Go og Mager» så får dere massevis av bilder av den blasse lysegule looken den hadde før. Veldig anonym synes jeg. Nå roper disse produktene litt mer på oss, sant? Passer vel bra i slanke- og sunnhetsmånedene vi er inne i nå. Eller hur?

En tommel opp til Gilde altså. Kanskje de har ansatt noen nye til å jobbe med akkurat dette? Jeg er selvfølgelig veldig spent på om det skjer noe med resten av produktene deres framover. Har ikke den der skinkepakka vært blå i årevis?

Må bare ta en liten oppfølging etter innlegget om Blueberry Muffin tea fra Lipton fra forrige uke. Samtidig som jeg fikk den teen fikk jeg nemlig også varianten Vanilla Caramel tea fra Lipton tilsendt. Her er den:

Ja ja, tenkte jeg første gang jeg skulle smake den. Her slipper man helt sikker å søte den med honning eller sukker. Karamellsmaken gjør den garantert søt nok. Vel var den det? Njei, egentlig ikke. Den er ikke så himla søt på smak.
Det er ganske komisk egentlig, men det lukter altså skikkelig karamell nesten med en gang man har puttet teposen i vannet. Jeg fikk litt lyst på karamellsjokolade da jeg kjente lukten. Og da mener jeg ikke den der Smørbukkgreia, men en ordentlig god karamellsjokolade. F.eks Caramello. Eller Smil.

Denne teen smaker forbausende lite karamell. Med tanke på den sterke lukten hadde jeg forventet at karamellen skulle dominere mye mer. For hver slurk tenker jeg for det meste klassisk Lipton, og så kommer det søte vaniljeaktige karmallpreget etterpå. Når man har svelget unna.
Ettersmaken sitter i en stund etter hver slurk også. Den er passelig god, helt grei, eller mellompasse som veslefrøkna her sier om alt som er sånn midt på treet. Den varmer nedover ganen slik all te gjør på en gufsete nitrist høstkveld, men man kunne vel så gjerne valgt en annen smak.

Til tross for at jeg fikk boksen før jul er den enda ikke helt tom. Har noen poser igjen. Kommer nok til å bruke opp alle, men etter det blir det ingen gjenkjøp herfra. Men som nevnt før foretrekker jeg jo egentlig kaffe framfor te. Og når jeg drikker te er det fruktte som er favoritten.
Hva synes dere om denne da? Vet at flere har forsøkt den.

Gjenkjøp: Nei

Da blir det et innlegg til om drikke til dere folkens. Jeg har nemlig vært så superheldig å få tilsendt ei flaske med årets smak fra Fun Light. I fjor kom varianten med smak av vannmelon (kan leses her), og i år introduserer Stabburet smaken av Jordbær og kiwi.

Hmm, måtte ta nye bilder av flasken etter at vi hadde smakt, siden de første ble så uklare. Kan forsikre om at den opprinnelig var breddfull. →

Denne saften lukter veldig jordbær! Kjente faktisk ikke noe til duften av kiwi siden jordbæreimen dominerte fullstendig. Lukten minner om en miks av rød gele, smågodt og en slags kjærlighet på pinne. Fargen er klar, transparent rød og nyansen sier egentlig mer bringebær enn jordbær for meg. Jordbær pleier ofte å gi et noe brunere innslag. Ok, bare en observasjon, men selvfølgelig en helt uviktig detalj. Uansett liker jeg ikke gråe, grumsete farger på det jeg skal drikke, og det var denne langt i fra.

Saften smakte søtt. Mye søtere en jeg egentlig hadde forventet. Og kanskje søtere enn nødvendig? Det var faktisk veldig mye smak også, og akkurat som ved lukten, dominerte jordbæret fullstendig. I hvertfall det jeg klarte å identifisere. Muligens er det kiwi man kjenner som et ørlitegrann friskere innslag etter at man har svelget, hvis man legger godviljen til, men jeg er ikke sikker. Lillemor her i huset mente den var kjeeeempegod og at den smakte godteri, men jeg er ikke helt overbevist om at hun mente det. Hun drakk nemlig ikke opp glasset sitt, noe jeg hadde trodd hun ville gjøre. Som dere kanskje skjønner får hun ikke så ofte saft fra den strenge moren sin. Vi har ikke mye saft her i huset, men de gangene vi kjøper er det stort sett gul Gøysaft vi velger. Eu udiskutabel favoritt. Dumt at den er så vanskelig å få tak i her i området.

Synes totalt sett at denne saften ble for syntetisk. Men jeg ser ikke bort i fra at den treffer blink hos yngre forbrukere til sommer’n? Kanskje også noen prøver å lage gele av den? Kan tenke med at den passer ypperlig til det. Må også gi litt skryt til Stabburet for livlig og tiltalende etikett. Den likte jeg. Fargeglad, sommerlig og optimistisk. Mye finere enn fjorårets!

Hva med dere da folkens? Noen som har smakt, eller skal smake når denne kommer i butikk i uke 8?

Gjenkjøp: Nei

Oppdaget dem på Narvesen i Asker i går. Like lilla og fine som foregående år.

Fire fristende egg. Så alt for tidlig, de tilhører jo påsken, men hvem kan vel motstå helt fersk melkekrem? Og jeg lover at denne melkekremen smakte ferskt! Den var så utrolig luftig, lett og porøs at jeg fikk lyst til å ta et egg nummer to med det samme. Men jeg gjorde det ikke. Og vanligvis, når melkekremen er sånn passe tung, tett og kompakt klarer jeg ikke ett helt egg en gang!

Nytt i år er at skjeene er lilla og ikke orange. OK, de matchet kartongen, men jeg merket at det stakk litt i tradisjonsgenet mitt. Vi liker ikke endringer, gjør vi vel? Skjeene har jo alltid vært orange. Men greit nok. Disse var av litt hardere plast, og med et litt spissere design. Helt greit. Ikke noe problem å spise med dem.

Antar at det er overflødig å spørre om flere gleder seg gjensynet med denne kartongen?

Må forresten bare tipse om et artig blogginnlegg jeg leste tidligere i dag: En jakke med gul lapp….
Måtte le høyt. Er ikke sikkert det er så gøy for tenåringer, men for oss i slutten av 30-åra var det spot on.

Oi oi oi, dette var et artig påfunn synes jeg. Tror alle kjenner til den originale makrellen i tomat, og nå har jammen meg Stabburet pimpet den opp med basilikum! Se bare her:

Fikk den tilsendt forrige uke og har liksom ventet litt på rett anledning til å smake.
Liker så godt disse små boksene. Perfekt til 2-3 skiver, litt avhengig av type brød. Husker faktisk før når det bare var den store makrellboksen å få tak i. Og selv om jeg har et sånt plastlokk til å sette på når man ikke har spist opp alt i boksen, smaker det aldri like bra dagen etter. Enige? Veit ikke hvorfor det er sånn. Kanskje mye er psykisk? Uansett gikk ofte restene i søpla, så disse småboksene passer meg perfekt.

Hmm, er egentlig litt usikker på hva jeg skal si her. Hadde faktisk trodd at basilikumsmaken skulle være tydeligere. Mer åpenbar. Nå kjente jeg egentlig en ganske vanlig makrell i tomat med mer smak… av noe. Er fristet til å si krydder. Hadde jeg ikke visst at det var basilikum hadde jeg kanskje gjettet pepper? Noe er det altså der, for det er akkurat som om det smaker litt mindre fiskete…øøøh… på en positiv måte. Synes den lille vrien kjentes best akkurat i det man tok en bit i munnen og pustet ut.

Siden jeg hadde trodd den skulle smake mer eksotisk enn den viste seg å gjøre, var min forutintatte tanke at melk sikkert ikke var godt til akkurat denne varianten. Slik det er til de andre variantene. Ha! – tekte at juice eller Farris ville passe bedre. Men der tok jeg feil gitt. Den var helt perfekt sammen med kald melk! Mmm

Oppsummert vil jeg si at jeg like gjerne kan velge denne som den vanlige jeg pleier å kjøpe. (Kjøper vanligvis den grovhakkede, synes den er saftigere enn filetene.) Allikevel er jeg usikker på om den skiller seg nok ut til å vare? Kan jo hende. Men jeg skal ikke påstå at jeg hadde klart å identifisere den i en blindtest.
-Og dere, en siste ting. Det var akkurat som jeg ikke hadde like mye makrellsmak i munnen etter at jeg var ferdig med måltidet. Og det er en god ting. Tommel opp. Makrellånde er ikke akkurat veldig sjarmerende…
Flere som skal prøve denne når den dukker opp i butikk?

Gjenkjøp: Gjerne det

Dere husker kanskje de tidligere innleggene mine om Fruit Shoot fra Robinsons? (Appelsin her og eple/solbær her) Den orange har blitt ganske så populær her i heimen, og gleden ble dermed stor da jeg i dag kom hjem og fortalte at vi skulle smake på en ny variant. Nemlig en eplegrønn en!

Jeg har vært så heldig å få noen prøver fra Lime Nordic som importerer disse til Norge. Takker og bukker! Lekker farge på flasken da dere! Og så passet det bra med blå kork. Liker at de bruker sterke farger. Sånne blasse, resirkulerte nyanser faller sjelden i smak hos meg

Jeg er ikke spesielt glad i vanlig eplejuice, eplemost eller eplenektar. Men jeg drikker gjerne Tango apple, Mozell og eplecider, da jeg synes eplesmaken der er litt annerledes. Skjønner dere hva jeg mener? Heldigvis tilhører smaken på denne hjemme i den riktige eplekategorien, og jeg likte den forbausende godt. Det var det flere her i huset som gjorde. ♥
Ja det er en type noe syntetisk eplesmak, men det er greit for meg så lenge den er god. Den smaker faktisk eplegodteri. Så ja, det er en veldig barnlig type smak.
Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen hadde jeg ei venninne som var mye i Tyskland, og hun pleide ofte å kjøpe med meg det jeg da kalte «sure grønningser» til meg. Altså sure epleringer hvis det sier dere mer. Jeg var helt gæærn etter dem da, og liker dem fortsatt veldig godt nå i voksen alder. Og eplesmaken på denne Fruit Shooten minnet veldig om den smaken, men uten det sure preget. Den er mer slik godteriet var etter at det sure sukkerlaget var smeltet. Ble nesten litt nostalgisk et øyeblikk.

Som dere ser er fargen på drikken nesten helt klar, den har bare et ørlite snev av beige i seg. Lekker og delikat leskedrikk.
Nei, den er ikke helt sukkerfri, men ut i fra etiketten absolutt ingen versting. Og som jeg har sagt før er jeg absolutt ikke fanatisk. Vi drikker som oftest vann her i huset, så innimellom kan man gjerne få kose seg litt. Her er det forresten ei som ville passe godt på flasken sin.

Disse kommer snart i butikk, så da er det bare å prøve hvis dere ble nysgjerrige. Vi kommer nok helt sikkert til å kjøpe igjen.
Flere som skal smake?

Gjenkjøp: Javisst